Telefonen er sjelden den direkte årsaken til at man mister konsentrasjonen, men bare det å vite at den ligger innen rekkevidde, er nok til at tankene av og til vandrer dit. Ved å legge telefonen i et annet rom under en fokusøkt fjernes fristelsen helt, i stedet for at man skal stole på egen viljestyrke gjennom hele økten.
Velg et fast sted å legge telefonen, gjerne i et annet rom enn der man jobber, slik at det krever en bevisst handling å hente den igjen. Jo mer besvær det er å sjekke telefonen, desto mindre blir den sjekket, uten at man engang legger merke til det selv.
Gjør det til en del av oppstarten
Legg telefonen bort som en fast del av det å starte en fokusøkt, på samme måte som man rydder skrivebordet eller lukker unødvendige faner. Når handlingen gjentas hver gang, blir den etter hvert en naturlig innledning til konsentrert arbeid, i stedet for noe man må huske på hver gang.
Er man redd for å gå glipp av noe viktig, kan det hjelpe å sette telefonen på lydløs i stedet for helt av, slik at virkelig hastende beskjeder likevel når frem. De aller fleste beskjeder kan likevel vente den korte tiden en fokusøkt varer, uten at det får noen konsekvens.
Etter økten er det verdt å legge merke til hvor mye som faktisk skjedde på telefonen, mens den lå i det andre rommet. Som regel er det påfallende lite, og den observasjonen gjør det lettere å gjenta vanen neste gang.
Bor man i en liten bolig uten mange rom å velge mellom, kan en skuff eller en boks med lokk fungere nesten like godt, så lenge telefonen faktisk er utenfor synsfelt og ikke bare lagt ned ved siden av tastaturet. Det viktigste er ikke avstanden i meter, men at det kreves en bevisst handling å hente den frem igjen. Mange oppdager at de første dagene er de vanskeligste, mens vanen etter en uke eller to knapt krever noen tanke i det hele tatt.
